Ordliste: mobilord og forkortelser forklart

Denne ordlisten forklarer ordene og forkortelsene du møter når du velger mobilabonnement, kort og på vanlig norsk. Hvert ord har sitt eget avsnitt, og der et tema er stort nok til en egen guide, lenker vi videre dit. Lurer du på de vanligste: LTE er teknologien bak 4G, GSM er standarden bak det gamle 2G-nettet, VoLTE betyr at samtalene går over 4G, og RCS er en nyere meldingsstandard som skal ta over etter SMS. Ordene er gruppert etter tema. Vil du rett til et bestemt ord, bruker du listen under.

Hopp til: 2G, 3G, 4G, 5G, angrerett, APN, betalingsanmerkning, binding, bruddgebyr, data rollover, data-SIM, dekningskart, dual SIM, EDGE, eSIM, etableringsgebyr, EU-roaming, fair use, fri data, GB, GSM, hotspot, IMEI, kampanjepris, kontantkort, KPI-justering, kredittsjekk, LTE, Mbit/s, merkenavn, mobilmast, MVNO, nasjonal gjesting, normalpris, nummerflytting, nummerportering, operatørlås, oppsigelsestid, PIN, PUK, RCS, roam like home, SIM, tvilling-SIM, VoLTE, VoWiFi, WLAN.

Avtale og rettigheter

Angrerett

Kjøper du et abonnement på nett eller over telefon, kan du gå fra avtalen uten å oppgi grunn. Fristen er 14 dager fra avtalen ble inngått, ifølge angrerettloven § 21. Har du begynt å bruke abonnementet, må du som regel betale for bruken fram til du ga beskjed. Mer om dette står i guiden om å si opp mobilabonnement.

Binding

Binding betyr at du har lovet å bli værende i abonnementet en bestemt tid, mot en rabatt eller en billigere telefon. Etter ekomloven § 4-6 kan et mobilabonnement for forbrukere som hovedregel ha inntil 12 måneders binding, og bare når du får en økonomisk fordel for det. Når bindingen er over, fortsetter abonnementet som et vanlig løpende abonnement. Alle de 145 abonnementene vi sammenligner, er uten binding. Du finner dem på siden om mobilabonnement uten binding.

Oppsigelsestid

Oppsigelsestid er tiden fra du sier opp til avtalen faktisk slutter. Den er noe annet enn binding, og for vanlige mobilabonnement er den kort: hos Telia og Ice slutter avtalen dagen etter at oppsigelsen er mottatt, og Telenor lar deg si opp med umiddelbar virkning. Mobilt bredbånd kan ha lengre frist. Hele oversikten står i guiden om å bytte mobilabonnement.

Nummerportering

Nummerportering er når du tar med telefonnummeret ditt til et nytt mobilselskap. Du bestiller hos det nye selskapet og ber om å beholde nummeret, så ordner det nye selskapet resten, også oppsigelsen hos det gamle. Retten til å ta med nummeret står i ekomforskriften kapittel 4, og selve porteringen skal ikke faktureres særskilt. Steg for steg og hvor lang tid det tar, står i guiden om å bytte mobilabonnement.

Nummerflytting

Nummerflytting, nummeroverføring og portering er ulike ord for det samme: at nummeret blir med deg til et nytt selskap. Se nummerportering.

Kontantkort

Et kontantkort er et SIM-kort uten fast abonnement og faktura. Du betaler på forhånd og fyller på når saldoen er brukt opp, så det krever ikke kredittsjekk. Før kortet kan brukes, må det registreres hvem som skal bruke det, hos Telia med BankID eller i butikk. Ikke alle selskaper selger kontantkort. Se avsnittet om kontantkort i guiden om SIM-kort.

Kredittsjekk

En kredittsjekk, eller kredittvurdering, er et oppslag mobilselskapet gjør hos et kredittopplysningsbyrå før du får abonnement med faktura eller kjøper telefon på delbetaling. Reglene står i kredittopplysningsloven, og du får alltid et gjenpartsbrev som viser hvem som har sjekket deg. Selve sjekken trekker ikke ned kredittverdigheten din. Les mer i guiden om kredittsjekk på mobilabonnement, og se abonnementene som ikke krever det, på siden om mobilabonnement uten kredittsjekk.

Betalingsanmerkning

En betalingsanmerkning er en registrering hos et kredittopplysningsbyrå om et ubetalt krav som har gått til rettslig inndriving. En faktura som er litt forsinket, gir ingen betalingsanmerkning. Etter kredittopplysningsloven § 10 kan inkassoopplysninger om en privatperson først brukes en måned etter at det er sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt. Har du en betalingsanmerkning, kan mobilselskapet avslå et abonnement med faktura. Hva du kan gjøre da, står i guiden om kredittsjekk.

Pris og gebyrer

Kampanjepris

Kampanjeprisen er en midlertidig lav månedspris, gjerne for nye kunder og de første månedene. Når kampanjen er over, går prisen opp til normalprisen. Av de 145 abonnementene vi sammenligner, har 17 en kampanjepris akkurat nå. Vi regner derfor alltid ut hva abonnementet koster over tolv måneder, så du ser hva du betaler etter kampanjen. Aktuelle kampanjer står samlet på siden om tilbud på mobilabonnement.

Normalpris

Normalprisen er det abonnementet koster per måned når en eventuell kampanje er over. Det er den prisen du betaler så lenge du blir værende, og den som teller mest hvis du ikke bytter igjen etter noen måneder. Sammenlign derfor normalprisen, ikke bare kampanjeprisen. Se også kampanjepris.

Etableringsgebyr

Etableringsgebyret er en engangssum du betaler når du starter et nytt abonnement. Noen selskaper tar også betalt for SIM-kort eller frakt. Ingen av abonnementene vi sammenligner, har en slik engangskostnad nå. I sammenligningen vår er engangskostnadene regnet inn i prisen over tolv måneder, så de ikke forsvinner i det små. Se sammenligningen av mobilabonnement.

Bruddgebyr

Bruddgebyr er det du kan måtte betale hvis du sier opp eller bytter selskap før bindingstiden er ute. Gebyret skal speile fordelen du fikk for å binde deg. Ice regner det for eksempel ut fra rabatten for hele bindingstiden og trekker fra en tolvtedel for hver måned som har gått, mens Telia skriver at gebyret skal stå i rimelig forhold til fordelen. Hvordan du sjekker om du har binding, står i guiden om å si opp mobilabonnement.

KPI-justering

KPI-justering betyr at prisen justeres etter konsumprisindeksen, altså den generelle prisstigningen. Telia skriver i vilkårene at selskapet kan justere prisene ved hvert årsskifte etter indeksen, og at det ikke regnes som en endring av avtalen. Andre prisøkninger må varsles minst én måned før, og har du binding, kan du da heve avtalen uten kostnad. Alt om dette står i guiden om prisøkning på mobilabonnement.

Data og fart

Data rollover

Data rollover betyr at data du ikke bruker i løpet av måneden, blir med til neste måned i stedet for å forsvinne. Hvor mye du kan spare opp, varierer: hos Ice kan den overførte dataen ikke være mer enn det abonnementet har per måned, og Telenor skriver at du kan komme opp i det dobbelte av det som er inkludert. Abonnementer med fri data har ingen rollover, fordi det ikke er noe å spare. 74 av 99 abonnementer med fast datamengde i sammenligningen vår har rollover. Hvor mye data du trenger, står i guiden hvor mye data trenger jeg.

Fri data

Fri data, eller ubegrenset data, betyr at det ikke er noen fast grense for hvor mye data du kan bruke i Norge. Det betyr ikke fri fart. Abonnementene har en fartsgrense, og etter en viss mengde i måneden settes farten ned (se fair use). I utlandet gjelder egne grenser. Alle abonnementene står på siden om mobilabonnement med fri data.

Fair use

Fair use, eller rimelig bruk, er grensen selskapet setter for hva som regnes som normal bruk av et abonnement med fri data. Hos selskapene vi har sjekket, får du full fart i minst 100 GB i måneden, og deretter settes farten ned resten av måneden. I EU og EØS kan selskapet også sette en egen datakvote for fri data. Reglene for utlandet står i guiden om roaming, og hva lav fart betyr i praksis, i guiden om hvor mye data du trenger.

GB

GB, eller gigabyte, er enheten for hvor mye data du har i abonnementet. 1 GB er omtrent tusen MB, og et bilde fra mobilkameraet er gjerne noen MB. Hvor langt 1, 10 eller 100 GB rekker, og hvorfor 1 GB noen ganger regnes som 1024 MB, står i guiden hvor mye data trenger jeg.

Mbit/s

Mbit/s, megabit per sekund, er et mål på fart, ikke på mengde. Siden én byte er åtte bit, tilsvarer 100 Mbit/s 12,5 MB i sekundet. Fartsgrensen i et abonnement sier hvor raskt dataen kan komme, mens GB sier hvor mye du får. Omregningen står i guiden om Mbit/s og GB.

Hotspot

Hotspot betyr at mobilen deler nettet sitt, slik at PC-en eller nettbrettet kobler seg til den som til et vanlig wifi-nett. På iPhone heter funksjonen Delt internett, på Android Wi-Fi-sone. Dataen trekkes fra abonnementet på mobilen, og noen selskaper har egne regler for deling på fri data. Se guiden om å dele nett fra mobilen.

Mobilnettet: fra 2G og GSM til 5G

2G

2G er andre generasjon mobilnett, nettet som gjorde SMS vanlig. Det brukes i dag mest til samtaler på eldre telefoner og til utstyr som alarmer og målere. Telia har slukket sitt 2G-nett, og Telenor slukker sitt 31.12.2027. Etter det kan ikke en telefon uten VoLTE ringe. Les mer i guiden hva er 5G.

GSM

GSM er standarden 2G-nettet er bygget på, og det er derfor mange fortsatt kaller 2G for GSM-nettet. Ifølge Telenor lanserte Televerket GSM i Norge i 1993. Når Telenor slukker 2G, forsvinner også GSM-nettet i Norge. Se 2G.

EDGE

EDGE er en oppgradering av 2G for datatrafikk. Står det en liten «E» i statuslinjen, er telefonen på 2G, og farten er for lav til de fleste moderne apper. EDGE forsvinner sammen med 2G-nettet.

3G

3G er tredje generasjon, nettet som gjorde mobilt internett vanlig. Telenor slukket den siste delen av sitt 3G-nett i januar 2021, ifølge Nkom, og frekvensene brukes nå til 4G og 5G. Se guiden hva er 5G.

4G

4G er fjerde generasjon mobilnett og i dag ryggraden i nettet. Det er 4G som bærer samtalene dine med 4G tale, og det er dit telefonen faller tilbake der det ikke er 5G. Teknologien bak heter LTE. 4G+ er en videreutvikling der flere frekvensbånd brukes samtidig for høyere fart.

LTE

LTE står for Long Term Evolution og er teknologien bak 4G. I praksis betyr LTE og 4G det samme, så står det LTE i statuslinjen, er du på 4G. På iPhone kan du velge LTE under Tale og data hvis 5G virker dårlig der du er. Mer om generasjonene står i guiden hva er 5G.

5G

5G er femte generasjon mobilnett, med høyere fart, mer kapasitet og kortere svartid enn 4G. For å bruke det trenger du en telefon med 5G, et abonnement med 5G og dekning der du er. Abonnementene finner du på siden om 5G-abonnement, og forklaringen i guiden hva er 5G.

VoLTE (4G tale)

VoLTE står for Voice over LTE, og på norsk kalles det 4G tale. Samtalen går over 4G-nettet i stedet for over 2G. Ifølge Telenor kobles et VoLTE-anrop opp raskere, lyden blir bedre, og du kan bruke data mens du snakker. Når 2G er slukket, er VoLTE den eneste måten en vanlig telefon kan ringe på i mobilnettet. Apple oppgir VoLTE for iPhone hos Ice, OneCall, Telia og Telenor i sin oversikt over operatørfunksjoner. Hvordan du sjekker din telefon, står i guiden hva er 5G.

VoWiFi (WiFi-tale og wifi-anrop)

VoWiFi, Voice over WiFi, betyr at en vanlig telefonsamtale går over wifi når mobildekningen er dårlig. Operatørene kaller det WiFi-tale, og på iPhone heter det wifi-anrop. Samtalen regnes som en vanlig samtale fra abonnementet ditt: hos Telia koster funksjonen ikke ekstra, og hos Ice betaler du vanlig samtalepris. Telefonen må støtte det, og hos Telenor virker det ikke på kontantkort eller i utlandet. Se også guiden om driftsmeldinger.

WLAN

WLAN står for Wireless Local Area Network, et trådløst lokalt nettverk. I hverdagen er det det samme som wifi, og noen telefonprodusenter bruker ordet WLAN i innstillingene der andre skriver wifi. Når du er koblet til WLAN, bruker du ikke av datakvoten i abonnementet.

RCS

RCS står for Rich Communication Services og er en nyere meldingsstandard som skal ta over etter SMS og MMS. Meldingene går over mobildata eller wifi, og du kan sende bilder og video i god kvalitet, se når mottakeren skriver og få lesebekreftelse, ifølge Google. I Google Meldinger slår du det av og på under RCS-chatter i innstillingene, og der ser du også om RCS er tilkoblet. På iPhone krever RCS ifølge Apple en operatør som støtter det. I Apples oversikt over operatørfunksjoner er RCS ikke oppført for noen av de norske operatørene som står der. Virker ikke RCS, sendes meldingen som vanlig SMS eller MMS.

Mobilmast og basestasjon

En mobilmast bærer antennene til en basestasjon, som er det punktet telefonen din snakker med i mobilnettet. Telefonen kobler seg selv til en basestasjon i nettet ditt og bytter når du flytter deg. Vil du vite hvordan dekningen er der du står, eller om en basestasjon i nærheten er ute av drift, er det nett-eierens kart som gir svaret: se Telenors dekningskart, Telias dekningskart og Ice sitt dekningskart. Telenor og Telia har i tillegg feilkart for Telenor-nettet og Telia-nettet. Hvordan du leser dem, står i guiden om driftsmeldinger.

Dekningskart

Et dekningskart viser hvor nettet har dekning, og for hvilken generasjon. Det er nett-eieren som lager kartet, så har du abonnement hos et selskap som leier plass i et nett, er det kartet til nett-eieren du skal se på. Norge har tre mobilnett, Telenor, Telia og Ice.

Nasjonal gjesting

Nasjonal gjesting, eller nasjonal roaming, betyr at et mobilselskap lar kundene bruke et annet selskaps nett i Norge der det selv ikke har dekning. Ice har en slik avtale med Telenor, som gir Ice-kunder dekning i Telenors nett der Ice ikke har bygget ut selv. Avtalen erstattet en tidligere avtale med Telia. For telefonen er dette roaming, og Ice anbefaler derfor å ha dataroaming på også i Norge, se guiden om at mobildata ikke virker.

MVNO

MVNO står for Mobile Virtual Network Operator, et mobilselskap som ikke eier noe mobilnett selv, men leier kapasitet hos en nett-eier og selger abonnement under eget navn. De fleste mobilselskapene i Norge er slike. Du får samme dekning som hos nett-eieren, men pris, kundeservice og vilkår er selskapets egne. Hvem som leier hos hvem, står i guiden hvem eier hvem.

Merkenavn

Mange mobilselskaper er egentlig merkenavn i et større konsern. Talkmore er eid av Telenor, og OneCall og Mycall er eid av Telia. Merkene har egne abonnementer, priser og kundeservice, selv om de bruker samme nett som eieren. Se guiden hvem eier hvem.

APN

APN, eller tilgangspunktnavn, er innstillingen som forteller telefonen hvordan den skal koble seg til mobilselskapets datanett. Den kommer som regel automatisk, men kan bli feil etter et bytte av SIM-kort eller selskap. Feil APN kan gjøre at mobildata ikke virker. Riktig APN for de største selskapene står i guiden om at mobildata ikke virker.

SIM-kort og telefonen

SIM

SIM står for Subscriber Identity Module. SIM-kortet er brikken som knytter telefonen til nummeret og abonnementet ditt, og det hører til abonnementet, ikke til telefonen. Det finnes i tre størrelser, nano, mikro og mini, og alle iPhone-modeller fra iPhone 5 som har SIM-skuff, bruker nano-SIM. Alt om størrelser og nytt kort står i guiden om SIM-kort.

eSIM

Et eSIM er et SIM-kort som er bygget inn i telefonen, der abonnementet lastes ned som en digital profil i stedet for å komme som et plastkort. I bruk er det ingen forskjell. Du ser om telefonen støtter eSIM ved å taste *#06#: står det en linje med EID, har den eSIM. Aktivering og flytting til ny telefon står i guiden om eSIM, og abonnementene på siden om mobilabonnement med eSIM.

Dual SIM

En telefon med dual SIM kan ha to abonnementer samtidig, for eksempel ett privat og ett for jobben. Ofte er det ett fysisk SIM-kort og ett eSIM: Google skriver at Pixel 3a og nyere kan bruke ett av hver samtidig. Noen mobilselskaper bruker også ordet dual-SIM om et tvilling-SIM, som er noe annet: samme nummer på to enheter. Slik setter du det opp, står i guiden om to nummer på én telefon.

Tvilling-SIM

Et tvilling-SIM er et ekstra SIM-kort med samme nummer og abonnement som hovedkortet. Du kan ringe, sende SMS og surfe fra begge enhetene, og bruken trekkes fra samme datapakke. Det passer for en smartklokke, en ekstra mobil på hytta eller to telefoner til samme person. Pris og regler hos hvert selskap står i guiden om SIM-kort.

Data-SIM

Et data-SIM, også kalt datakort, er et ekstra SIM-kort som bare brukes til mobildata, for eksempel i et nettbrett, en PC eller en ruter. Du kan ikke ringe med det, og all bruk trekkes fra dataen i abonnementet ditt. Se guiden om SIM-kort.

PIN

PIN-koden, også kalt SIM-kode, er den firesifrede koden som låser SIM-kortet når telefonen starter. Den hindrer at noen setter kortet ditt i en annen telefon og bruker abonnementet. Du har tre forsøk, og etter tredje feil ber telefonen om PUK-koden. PIN-koden er ikke det samme som koden du låser opp skjermen med. Se guiden om PIN og PUK.

PUK

PUK står for Personal Unlocking Key og er en åttesifret kode som åpner et SIM-kort som er låst etter for mange feil PIN-koder. Koden hører til SIM-kortet og kan ikke endres. Du finner den som regel på Min side eller i appen til mobilselskapet. Gjett aldri: bommer du for mange ganger, blir kortet sperret for godt. Hvor PUK-koden ligger hos hvert selskap, står i guiden om PUK-kode.

IMEI

IMEI er et nummer som identifiserer selve telefonen, ikke abonnementet. Du ser det ved å taste *#06# i telefonappen. Det er IMEI som brukes når en stjålet telefon skal sperres, så skriv det ned før uhellet er ute. Se guiden om mistet telefon.

Operatørlås

En telefon med operatørlås virker bare med SIM-kort fra ett bestemt selskap. Det er mest aktuelt når du har kjøpt telefonen sammen med et abonnement med binding. Etter ekomloven § 4-6 skal selskapet gi deg koden for å låse opp telefonen gratis når bindingen er over. På iPhone ser du det under Innstillinger, Generelt, Om: står det «Ingen SIM-begrensninger» ved Operatørlås, er telefonen åpen. Sjekk dette før du kjøper brukt, se guiden om brukt telefon.

I utlandet

EU-roaming

EU-roaming er når du bruker mobilen i et annet EU- eller EØS-land. Da surfer, ringer og sender du SMS som hjemme, uten tillegg, innenfor rimelig bruk. Abonnementer med mye data eller fri data kan ha en lavere kvote i utlandet, og den står i abonnementets vilkår. Hvor mye data du får i EU, og hva som gjelder utenfor, står i guiden om roaming.

Roam like home

Roam like home er EU-regelen om at mobilbruk på reise i EØS ikke skal koste mer enn hjemme. Den kommer fra EUs roamingforordning og er tatt inn i norsk rett i ekomforskriften § 4-11. Regelen er laget for folk som reiser: er du mer i utlandet enn i Norge over fire måneder, kan selskapet ta et tillegg. Se guiden om roaming.