Driftsmeldinger: slik sjekker du om mobilnettet er nede

Lurer du på om mobilnettet er nede, går du rett til driftsmeldingene hos selskapet som eier nettet. Norge har tre mobilnett, Telenor, Telia og Ice, og alle mobilselskaper bruker ett av dem. Er du kunde hos et selskap som leier plass i et av nettene, er det driftsmeldingene til nett-eieren som gjelder for deg. Lenkene står i tabellen under. Finner du ingen feil der, ligger problemet trolig i telefonen eller på stedet du er, og da hjelper rådene lenger ned.

Hvilket nett bruker mobilselskapet ditt?

De fleste mobilselskaper eier ikke noe nett selv. De kjøper kapasitet hos en av nett-eierne og selger abonnement under eget navn. Faller nettet ut, rammes alle selskapene på det nettet samtidig, og det er nett-eieren som retter feilen og publiserer driftsmeldingen. Mobilselskapet ditt har sjelden egne driftsmeldinger for mobilnettet. Har du for eksempel abonnement hos et lavprisselskap i Telenor-nettet, er det Telenors feilkart du skal se på.

Du finner nettet også på siden til hvert selskap i oversikten over mobilselskaper. Usikker på hvilket selskap du selv har? Navnet står på fakturaen og som regel øverst i statuslinjen på telefonen.

Er feilen hos deg eller i nettet?

En driftsmelding dukker ikke alltid opp med en gang. Nett-eierne skriver selv at det kan ta tid før en feil blir publisert, særlig utenfor kontortid. Disse spørsmålene gir deg som regel svaret raskere:

1. Har andre rundt deg samme problem? Spør noen i nærheten som bruker samme nett. Virker det for dem, ligger feilen trolig hos deg.
2. Virker det med et annet nett? Har noen i nærheten abonnement i et annet nett og full dekning, er det ikke området som mangler dekning. Da peker det mot en feil i ditt nett eller i telefonen din.
3. Gjelder det bare data, eller også samtaler? Kan du ringe, men ikke surfe, er det oftere en innstilling, en brukt datakvote eller et sperret abonnement enn en nettfeil. Gå da gjennom guiden om at mobildata ikke virker.
4. Hva står i statuslinjen? Ingen streker og ingen nettnavn betyr at telefonen ikke finner ditt nett. Står det at bare nødanrop er mulig (på iPhone står det SOS), ser telefonen et annet nett, men ikke ditt.
5. Er det like ille et annet sted? Et nettbrudd rammer et område. Følger feilen med deg hjem, på jobb og i byen, er det telefonen eller SIM-kortet.
6. Har du betalt regningen? Et abonnement som er sperret for manglende betaling, oppfører seg som et nett som er nede.

Sjekk driftsmeldingene og feilkartet for adressen der du er. Feilkartene viser basestasjoner som er ute av drift, og det er de som avgjør dekningen der du står. En stasjon som er nede kan gi dårlig dekning noen gater unna, selv om resten av byen er upåvirket.

Dette kan du gjøre mens nettet er nede

Er feilen hos nett-eieren, kan du ikke rette den selv. Men en del feil som ser ut som nettbrudd, forsvinner med noen enkle grep, og det lønner seg å prøve dem før du ringer kundeservice.

• Slå flymodus på og av. Vent ti sekunder før du slår den av igjen. Da leter telefonen etter nettet på nytt. Mer om hva flymodus gjør, står i en egen guide.
• Start telefonen på nytt. En omstart rydder bort midlertidige feil i tilkoblingen. Både nett-eierne og kundeservice ber deg ofte gjøre dette først.
• Velg nett automatisk. Står nettvalget på manuelt, kan telefonen bli hengende på et nett den ikke får bruke. Ice forklarer i sin driftsside hvordan du slår på automatisk nettvalg på iPhone og Android. Menyene heter omtrent det samme hos alle.
• Ring over wifi. Har du wifi, kan du ringe og sende SMS uten mobildekning med WiFi-tale, også kalt VoWiFi. Telia, Telenor og Ice tilbyr det til privatkunder, og det koster ikke ekstra hos Telia. Hos Ice betaler du vanlig samtalepris. Telefonen må støtte funksjonen, og hos Telenor fungerer det ikke på kontantkort eller i utlandet.
• Bruk apper over wifi. Meldings- og samtaleapper fungerer så lenge du har internett, uansett om mobilnettet virker.
• Flytt deg. Er det én basestasjon som er nede, kan noen hundre meter gjøre forskjellen. Utendørs og høyere opp er dekningen ofte bedre.
• Sjekk SIM-kortet. Ta det ut og sett det inn igjen. Får du melding om at SIM-kortet mangler, er feilen i kortet eller telefonen, ikke i nettet.

Nkom, som fører tilsyn med mobilnettene, anbefaler å forberede seg på at mobil og internett kan falle ut, blant annet ved å sjekke at telefonen støtter wifi-anrop. Er du avhengig av å nå noen hele tiden, kan du også vurdere et ekstra abonnement i et annet nett. Prisene finner du i sammenligningen av mobilabonnement.

Internett nede hos Telia eller Telenor

Mange som søker på driftsmeldinger, har problemer med internett hjemme, ikke med mobilen. Fiber og fast bredbånd går i et annet nett enn mobilen, og har egne driftsmeldinger. Er internett hjemme nede mens mobilen virker, må du sjekke feil på adressen din.

• Telia har samlet begge deler på én side, med en fane for fastnett og TV og en for mobil og mobilt bredbånd. For fastnett søker du opp gateadressen din. Kjente feil som rammer hele landet vises automatisk.
• Telenor har en egen feilsøking for internett og TV, Smart feilsøk, som viser om du er berørt av en kjent feil. For mobilnettet og trådløst bredbånd viser Telenor til dekningskartet, der du velger feil.
• Ice har én driftsside for mobilnettet, og den gjelder også mobilt bredbånd fra Ice.

Har du fiber eller bredbånd fra et annet selskap, er det det selskapet som har driftsmeldingene, selv om linjen går i Telenors eller Telias nett.

Nødanrop når ditt eget nett er nede

Du kan ringe 112 selv om ditt eget nett er nede. Ifølge Nkom er telefonen laget slik at et anrop til 112 går gjennom, selv om du mangler dekning fra ditt eget selskap, mangler SIM-kort eller er tom for penger på kontantkortet. Det holder at ett av nettene har dekning der du er. Anrop til 110 og 113 blir behandlet på samme måte bare i enkelte tilfeller, så ring 112 når ditt nett er nede. Nødsentralen setter deg over til politi, brann eller ambulanse.

Står det at bare nødanrop er mulig, betyr det nettopp at telefonen ser et annet nett. Viser telefonen ingen dekning i det hele tatt, kan det likevel lønne seg å prøve 112, og ellers å flytte seg til et sted med bedre dekning.

Har du krav på prisavslag eller erstatning?

Loven gir deg ingen automatisk kompensasjon når mobilnettet er nede. Ekomforskriften krever i stedet at selskapene beskriver sine egne ordninger for kompensasjon og refusjon i avtalen. Det er altså vilkårene dine som avgjør hva du får, og de er ulike:

• Telenor gir kompensasjon etter faste satser når feilretting tar tid: inntil én måneds abonnementsavgift ved 1-5 arbeidsdager, inntil to måneder ved 6-10 og inntil tre måneder ved 11 arbeidsdager eller mer. Vær, strømbrudd og force majeure er unntatt, og det samme er hull i dekningen som skyldes terrenget.
• Telia sier i vilkårene for privatkunder at du kan kreve forholdsmessig kompensasjon hvis Telia ikke retter en feil innen rimelig tid. Det er ingen faste satser. Erstatning for økonomisk tap er begrenset til direkte tap og maks 25 000 kr per tilfelle.
• Ice gir et forholdsmessig fradrag i abonnementsavgiften for feil Ice har ansvar for, men maks én måneds avgift, ifølge vilkårene for privatkunder. Du må klage innen rimelig tid, som for Ice normalt er to måneder. Strømbrudd og varslet vedlikehold gir ikke kompensasjon.

Er du kunde hos et selskap som leier plass i nettet, er det det selskapets vilkår som gjelder, ikke nett-eierens. Les avsnittet om feil, reklamasjon eller kompensasjon i dine vilkår.

Kompensasjon kommer sjelden av seg selv. Meld fra så snart du kan, og skriv ned når feilen startet og sluttet, og hvor du var. Et kort brudd på noen timer gir som regel lite eller ingenting. Varer feilen i dager, eller kommer den igjen og igjen, har du bedre grunnlag, og ved et vesentlig kontraktsbrudd kan du etter vilkårene til alle tre heve avtalen. Har du abonnement uten binding, kan du uansett bytte til et selskap i et annet nett når du vil.

Slik klager du

1. Klag skriftlig til mobilselskapet ditt. Bruk chat, e-post eller skjemaet på Min side, så har du klagen dokumentert. Skriv hva som ikke virket, når og hvor, og hva du krever.
2. Gi selskapet tid til å svare. Brukerklagenemnda regner omtrent 14 dager som rimelig tid.
3. Gå videre til Brukerklagenemnda. Får du avslag eller ikke svar, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Nemnda behandler klager fra forbrukere på mobil, bredbånd og TV, også om kvalitet og kompensasjon. Det er gratis, og fristen er ett år fra du klaget skriftlig til selskapet. Nkom forklarer hvordan klageordningen fungerer.

Større utfall må selskapene varsle Nkom om innen en halv time, og Nkom kan følge opp med tilsyn. Kravet ditt om kompensasjon går likevel til mobilselskapet og eventuelt Brukerklagenemnda.