Høy mobilregning? Spesialnummer, sperrer og slik klager du

En høy mobilregning skyldes nesten alltid noe som ikke er med i månedsprisen: anrop til spesialnummer som 820 og 829, kjøp som belastes mobilregningen, ekstra data når kvoten er brukt opp, eller samtaler og data i utlandet. Det gode er at du kan stenge for det meste selv. Mobilselskapet må gratis la deg sperre innholdstjenester og bestemte typer anrop, og du kan sette en beløpsgrense. 800-nummer er gratis å ringe, også fra mobil. Her ser du hva hver nummerserie koster, hvilke sperrer du har krav på, og hvordan du klager når fakturaen har beløp du ikke kjenner igjen.

Derfor blir mobilregningen høyere enn du trodde

Før du klager, lønner det seg å finne ut hvilken linje på fakturaen som er høy. Dette er de vanligste årsakene:

• Spesialnummer. Samtaler til 820- og 829-nummer og til nummeropplysning betales over mobilregningen, med en pris tjenesten selv setter.
• Kjøp via mobilregningen. Parkering, billetter, avstemninger, donasjoner og abonnementer bestilt på SMS havner på fakturaen.
• Data etter kvoten. Noen abonnementer stopper dataen, andre lar deg kjøpe mer, og hos enkelte koster ekstra data per MB.
• Samtaler til utlandet. Fri tale gjelder som regel bare i Norge og noen ganger Norden. Hva det koster å ringe ut av landet, står i guiden om å ringe til utlandet.
• Bruk på reise. Utenfor EU og EØS, og på skip og fly, kan data bli dyrt. Det er dekket i guiden om dataroaming.
• Første faktura eller endringer. Hos mange betaler du på forskudd. Talkmore forklarer at den første fakturaen dekker mer enn én måned, og at mellomlegget ved oppgradering kommer i tillegg til neste månedspris.

Spesialnummer: hva koster 800, 815, 820 og 829?

De fleste spesialnummer har åtte sifre og begynner på 8. I tillegg kommer de femsifrede numrene som starter med 0, og korte nummer som 1881. Hva det koster å ringe dem, avhenger av serien. Reglene står i nummerforskriften § 16a, og Nkom forklarer hva seriene brukes til i oversikten over norske nummerserier.

Har abonnementet ditt fri tale til norske nummer, er 810, 815, 85x og de femsifrede numrene altså med i den. Slik har det vært siden 1. september 2019, da Nkom endret reglene så kundeservicenummer ikke lenger kunne gi ekstra regning. Det gjelder også kontantkort.

Er 800-nummer gratis fra mobil?

Ja. Et anrop til et nummer i serien 800 00 000-800 99 999 skal være kostnadsfritt for den som ringer, fra mobil og fastnett. Det er mottakeren som betaler samtalen. Unntaket er de internasjonale grønne numrene som begynner på +800 eller 00800. Ifølge Nkom er de ikke alltid gratis, så spør mobilselskapet før du ringer et slikt nummer.

Hva koster det å ringe et 820-nummer?

Det kan ingen svare på generelt, fordi prisen settes av tjenesten du ringer. Det er derfor 820 og 829 ble holdt utenfor endringen i 2019. Til gjengjeld skal prisen leses opp før samtalen starter, og etter ekomforskriften § 4-6 skal du få prisinformasjonen gratis før tjenesten leveres. Hør etter, og legg på hvis prisen er høyere enn du vil betale. Er du usikker på om et nummer er en betalingstjeneste, se på de tre første sifrene.

Kjøp på mobilregningen: innholdstjenester og Strex

Mye av det som kommer på mobilregningen i tillegg til abonnementet, går gjennom Strex. Strex er en betalingsformidler eid av Telenor, Telia og Ice, og brukes når du betaler parkering, bussbillett eller kinobillett med mobilnummeret, stemmer på TV eller gir penger på SMS. Telia skriver at også samtaler til 820-, 822- og 829-nummer har gått via Strex siden 1. november 2021. Nkom kaller dette fellesfakturerte tjenester, og du som står som abonnent er juridisk ansvarlig for kjøpene, også når noen andre i husstanden har gjort dem.

Tre ting er verdt å vite:

1. Du kan se hva du har betalt for. Logg inn på Min side hos Strex med mobilnummeret, så ser du alle transaksjonene og hvem som tok betalt.
2. Løpende tjenester stoppes med STOPP. Noen SMS-tjenester er abonnementer som trekker penger hver uke eller måned. Etter ekomforskriften § 4-6 skal du kunne stoppe dem gratis ved å sende STOPP til nummeret tjenesten bruker.
3. Strex har egne grenser. Telia viser at en uregistrert bruker som betaler via fakturaen, kan handle for inntil 500 kr per kjøp og 3 000 kr i måneden. Vil du ha et lavere tak, setter du en beløpsgrense hos mobilselskapet.

Sperrer du har krav på, og som er gratis

Mobilselskapet kan ikke ta betalt for å stenge for de dyre tjenestene. Etter ekomforskriften §§ 4-5 og 4-6 kan du kreve å sperre all bruk av innholdstjenester eller sette en grense per måned, og den laveste grensen selskapet tilbyr, skal ikke være høyere enn 500 kr. Du kan også gratis sperre bestemte typer anrop og meldinger. I tillegg skal selskapet tilby et tak for hvor mye variable kostnader en faktura kan ha. Når taket er nådd, skal selskapet stenge for utgående anrop til du sier ja til mer. Hvordan sperrene fungerer på et barneabonnement, er forklart i guiden om barnets første mobil.

Slik gjør du det hos de største selskapene:

• Telenor har sperrene på Mine Sider under Mobil og abonnement, Mine tjenester og Sperringer. Du bekrefter med BankID, og ingen av sperrene koster noe. Der finner du blant annet sperre for Teletorg (829-nummer), for nummeropplysning 18xx, for kjøp over mobilregningen og for all datatrafikk.
• Telia lar deg på Min Side sperre Strex-betaling helt eller sette et tak på 100 kr, 250 kr, 500 kr, 1 000 kr eller 2 000 kr. Du kan også sperre opplysningstjenester, givertjenester, femsifrede nummer og Teletorg, og sette sperre på kjøp av datapakker.
• Ice har sperrene i appen og på Min Side: samtaler til 820- og 829-nummer og nummeropplysning, innholdstjenester via Strex, en beløpsgrense for Strex og en sperre for SMS som koster ekstra.
• Talkmore har Full Kontroll, som er gratis og slås av og på i appen eller på Mine Sider. Den stenger for spesialnummer som 820 og 1881 og for innholdstjenester, og setter ned farten når dataen er brukt opp.

Har du et annet selskap, spør etter sperre for innholdstjenester og Teletorg, eller se under sperringer på Min side. Plikten gjelder alle som selger mobilabonnement.

Datakontroll: når kvoten er brukt opp

Etter ekomloven § 4-8 skal selskapet gi deg mulighet til å følge med på forbruket når du betaler etter tid eller mengde, og varsle deg før du når en fastsatt grense og når kvoten er tom. Talkmore sender for eksempel SMS ved 80 og 100 prosent. Ta varselet på alvor: det er neste kjøp som koster.

Hva som skjer etter kvoten, varierer. Hos mange selskaper stopper dataen eller farten går kraftig ned til du selv kjøper mer. Hos Xplora Mobil er det annerledes: Uten Full Kontroll koster ekstra data 0,89 kr per MB, men aldri mer enn 399 kr i måneden. Dette koster en ekstra datapakke hos selskapene vi har priser for:

En enkelt GB koster fra 79 kr til 129 kr, avhengig av selskapet. Går du tom hver måned, bør du sammenligne det du betaler for pakkene med prisen på et abonnement med mer data. Det kan være billigere å gå opp et trinn. Hvor mye data du faktisk bruker, og hvordan du sjekker det på telefonen, står i guiden hvor mye data trenger du. Vil du ikke at noen på abonnementet skal kunne kjøpe datapakker, kan du for eksempel sette sperre for det på Min Side hos Telia.

Sperre dataroaming og bruk i utlandet

Det samme prinsippet gjelder på reise: steng det du ikke trenger. Telia og Ice har egne sperrer for mobildata i utlandet, og Ice har også en som bare stenger data utenfor EU og EØS. Hos Telenor kan du sperre all datatrafikk eller all bruk av samtaler i utlandet. Hvordan du slår av dataroaming på iPhone og Android, og hvilken beløpsgrense som gjelder i utlandet, finner du i guiden om dataroaming.

Ukjente beløp på fakturaen: slik klager du

Ser du et beløp du ikke forstår, begynner du med å finne ut hva det er. Etter ekomforskriften § 4-4 kan du kreve spesifisert faktura uten kostnad, så du kan sjekke hver post mot det du faktisk har brukt. Kjøp via Strex ser du på Strex sin side. Er beløpet fortsatt feil, gjør du dette:

1. Klag skriftlig til mobilselskapet. Det er selskapet som sendte fakturaen du klager til, også når beløpet gjelder en innholdstjeneste. Brukerklagenemnda skriver at det er mobilselskapet som må dokumentere grunnlaget for kravet, og at du ikke trenger å ha klaget til Strex eller den som leverte tjenesten først. Skriv hvilke beløp du bestrider, og hvorfor.
2. Betal det du ikke er uenig i. Abonnementet og annet du ikke bestrider, må betales som normalt.
3. Vent på svar. Gi selskapet rimelig tid, som nemnda regner til omtrent 14 dager.
4. Gå videre til Brukerklagenemnda. Får du avslag eller ikke svar, kan du klage gratis til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Legg ved klagen din, svaret fra selskapet og fakturaen. Mens nemnda behandler saken, skal det omtvistede beløpet ikke kreves inn eller sendes til inkasso. Fristen er ett år fra du klaget skriftlig til selskapet, så lenge selskapet har fortalt deg i avslaget at du kan gå til nemnda.

Har et barn kjøpt noe via en tjeneste som sender egen regning, er det ikke sikkert du må betale. Nkom viser i så fall til Forbrukerrådet for veiledning. Kjøp som faktureres på en egen regning fra noen andre enn mobilselskapet, faller utenfor ekomregelverket.

Svindelanrop: ikke ring tilbake

Et anrop fra et ukjent utenlandsk nummer som ringer én gang og legger på, er et kjent triks. Nkom kaller det wangiri: målet er å få deg til å ringe tilbake til et nummer som er dyrt å ringe, og der en innspilt melding prøver å holde deg i linjen. Ring aldri tilbake til et ukjent utenlandsk nummer. Kjenner du ikke igjen nummeret og forventer ingen samtale fra det landet, kan du blokkere det. Hvordan du blokkerer nummer, og hvilke svindelfiltre Telenor, Telia og Ice har, står i guiden om uønskede anrop.

Sjekk regningen hver måned

Det tar et par minutter, og det er den enkleste måten å fange en feil før den har gått i flere måneder. Slik gjør du det:

• Sammenlign totalen med månedsprisen. Er det et avvik, finn linjen som forklarer det.
• Se etter poster for innholdstjenester, Teletorg eller Strex. Kjenner du dem ikke igjen, sjekk Strex sin side.
• Se etter løpende tjenester du har lagt til og glemt, som ekstra SIM, forsikring eller trygghetspakker.
• Sjekk om datapakker er kjøpt, og hvor ofte. Skjer det hver måned, er abonnementet trolig for lite.
• Har du barn på din faktura, se over deres abonnementer også. Du er ansvarlig for all bruk.

Betaler du jevnt for ting du ikke trenger, eller passer ikke abonnementet til bruken din, kan det lønne seg å bytte. Du finner alle abonnementene i sammenligningen av mobilabonnement, og selskapene i oversikten over mobilselskaper.